Dysleksi: Hva kan du som lærer gjøre?

I alle klasserom sitter det elever som sliter med å lese og skrive. Noen av disse har det vi kaller dysleksi, mens andre leser og skriver dårlig fordi de kanskje har hatt manglende opplæring, eller at de har trent lite. 

De fleste lærere og skoler har god oversikt over hvordan lese- og skriveferdighetene til elevene er, men forunderlig mange skoler har lite fokus på hvorfor elevene sliter med dette. «Jeg tror ikke Per har dysleksi. Han trener nok for lite.» Vi kan ikke lage dette til et trosspørsmål, vi må vite. 

Vi må i alle fall undersøke. Dette er et systemarbeid alle skoler i Norge må kvalitetssikre, samtidig har du som lærer et selvstendig ansvar for å følge med og si fra når elevene henger etter. 

Dysleksi er en spesifikk lese- og skrivevanske. Det er en høgfrekvent vanske, det vil si at det er mange som har det. Ca. 5–7 % av befolkningen har disse utfordringene, men vi ser at skoler som er flinke til å oppdage ofte har et høyere prosenttall. 

De vanligste kjennetegnene på dysleksi er: 

• Vansker med fonembevissthet. 
  Det oppdager vi når elever skal lære bokstavene. De sliter med å koble bokstavens navn med lyden og symbolet. 

• Markant svakere avkodingsferdighet enn forventet ut fra personens læringsevne. 
  Dette er ofte elever som husker godt, og som lærer raskt når de diskuterer, hører en god innledning, eller ser en film. Det er avkodingen som er utfordringen, ikke å lære. 

• Vansker med fonologisk lesing. 
  Når disse elevene møter nye ord, tar det ofte tid å kode om dette til meningsfullt innhold. 

• Vansker med hurtig gjenkjenning av ord (ortografisk lesing). 
  Disse elevene har ofte færre ordbilder, de lyderer ofte når de leser. 

• Vansker med leseflyt (å lese en ukjent tekst høyt med flyt, korrekt intonasjon og uten feil). 
  Dette hører en ofte når eleven leser høyt. 

• Lav lesehastighet som påvirker leseforståelsen, også for dem som har kompensert for de fonologiske vanskene. 
  Dette gjør at disse elevene ofte får det en kan kalle tidsvansker. De må lese teksten flere ganger for å få med seg innholdet.

• Vedvarende vansker med rettskriving. 
  Det er godt kjent at elever med dysleksi ofte ikke ser egne skrivefeil. 

• Enkelt og lite variert språk i friskriving.¹ 
  De sliter også ofte med å skape gode tekster. Det de har i hodet, kommer ikke ned på papiret.

Vanlige tilleggsvansker:

• Noen sliter med rom/retning og høgre/venstre

• Noen sliter med tidsvansker, de har problemer med å lære klokka, dager og måneder. 

• Noen sliter med å lære seg nye begreper, dette kan indikere underliggende utfordringer med språket.

• Noen sliter med konsentrasjonen.

• Noen sliter med sekvensielle vansker. 

Merk: Disse vanskene gjelder ikke alle. Husk at alle elever er forskjellige. Har du møtt en dyslektiker, så har du møtt én dyslektiker. 

Det aller viktigste vi som lærere gjør, er å snakke med foreldrene. Det bør sitte i ryggmargen på alle at en spør foreldre om det er dysleksi i familien. Spørsmål om arv kan ligge inne på skjema der en skriver inn eleven på skolen. Det er nesten 50 % sjanse for at barnet har dysleksi om en av foreldrene har det. Hvis du har elever i klassen din som er fra en slik familie, skal du alltid være føre var. Ingen «vente og se»- holdning her. 
Henger barnet etter: Ta kontakt med foreldrene, sett inn tiltak, vær på ballen.

Hvis foreldre er bekymret, har du plikt til å undersøke om det ligger noe i bekymringen. I ny opplæringslov er aktivitetsplikten forsterket. Det er ikke farlig å utrede en elev for mye. 

Alle skoler er pålagt å kartlegge elever i lesing og skriving. Sett deg inn i skolens kartleggingsplan, gjennomfør kartlegging og sett deg inn i hva du kartlegger. Hvis du ikke kartlegger selv, sørg for å spørre kollegaene dine om hva kartleggingen viser. 

Alle barneskoler i Norge er pålagt å sette i gang tidlig innsats. Dette bør alle skoler ha gode rutiner på. Hvis du som lærer mistenker at eleven har vansker med lesing, skriving og/eller regning, SKAL det settes inn tiltak. 

Det er viktig å sette inn forskningsbaserte og gode tiltak med en gang. Dokumenter hva du gjør, da er det lettere å få hjelp når en skal utrede videre. Det er ganske typisk at elever med dysleksi fortsatt sliter selv om en setter inn tidlig innsats. 

Her må en se litt på alder. De to første årene er det begynneropplæringen som er avgjørende. Husk at jobbing med språklig bevissthet er grunnmuren som må være på plass før en starter med bokstavinnlæring. Fonologisk bevissthet er avgjørende, det vil si språkets form og lyder.

Hvis en setter inn tidlig innsats, og det fortsetter å være vanskelig etter jul i 2. trinn: Ta kontakt med den som utreder. Husk at foreldrene må gi tillatelse til dette. 

Hvis barnet går i 3. klasse, eller senere: Sett i gang med utredning. Alt for mange får diagnosen sin så sent som i ungdomskolen eller videregående. Dette bør være avklart på småtrinnet.