– Vi må anerkjenne mangfoldet

Skolen bør legge til rette for elevers opplevelse av tilhørighet og respekt gjennom anerkjennende pedagogikk, skriver lærer og forfatter Beate Goldschmidt-Gjerløw. Denne artikkelen har derfor ett mål: Gi deg som lærer trygghet i møte med sensitive tema i klasserommet. 

Tekst: Beate Goldschmidt-Gjerløw 
Lærer, forfatter og forsker med Ph.D i samfunnsfagsdidaktikk

Nå i juni markerer vi Pride - en feiring av kjønn- og seksualitetsmangfold i samfunnet vårt. Sammen skal vi skape positivitet og åpenhet rundt seksuell identitet og kjærlighet. 

På samme tid i fjor mistet to menn livet og flere andre mennesker ble skadet under et angrep rettet mot LGBTIQ+-miljøer ved utesteder i Oslo. 

Lignende angrep rapporteres verden over. Selv om både menneskerettighetene og norsk lov gir oss rett til å elske den vi vil, betyr ikke det at det oppleves slik i virkeligheten.

FNs menneskerettighetserklæring presiserer at alle mennesker er født frie med samme menneskeverd og menneskerettigheter, og retten til liv er den mest grunnleggende rettigheten (FN, 1948). 

Vi må fortsatt kjempe for anerkjennelse og grunnleggende rettigheter, noe Pride minner oss om og som vi må ta på alvor. 

I denne artikkelen skal vi se nærmere på mulighetene for anerkjennelse av mangfold i skolen.

Anerkjennende pedagogikk forankret i kjærlighet, rettigheter og solidaritet er et solid utgangspunkt for undervisning om kjønn- og seksualitetsmangfold.

Utdanningsdirektoratet har tydeliggjort kropp, kjønn og seksualitet i lys av normer, verdier og lover som tematikk i de nye læreplanene (LK20) både i ungdomskolen og i videregående opplæring (Utdanningsdirektoratet, 2019a, 2019b). 

Fra både lærere og elever vet vi at dette er sensitive tema som på ulike måter knytter seg til deres egne liv og erfaringer (Lowe, 2015). Vi vet at kjønn og seksualitet kan være forbundet til opplevelser av utenforskap. Undervisningen må forankres i inkluderende praksiser. 

Forfatter Arne Nikolaisen Jordet mente at skolen bør legge til rette for elevers opplevelse av tilhørighet og respekt gjennom anerkjennende pedagogikk forankret i kjærlighet, rettigheter og solidaritet (Jordet, 2020). La oss se på den første bærebjelken i anerkjennende pedagogikk, nemlig kjærlighet. 

Kjærlighet i lærerprofesjonen kan utøves gjennom både holdning og handling; i hvert enkelt møte mellom lærer og elev kan læreren gjennom sin holdning anerkjenne elevene sine som likeverdige mennesker (Jordet, 2020). Det innebærer en erkjennelse av at elever er ulikt posisjonert – de har mangfoldige kjønnsuttrykk, ulike seksuelle preferanser, ulike kropper, etnisiteter, hudfarger og religiøse tilhørigheter. En åpen holdning hvor læreren møter elevene sine uten forutinntatthet om deres tanker, følelser og meninger kan bidra til å skape trygghet i læringssituasjonen (Svendsen, 2022). 

Kjærlighet gjennom handling dreier seg om å gjøre det som er til elevenes beste – undervise på en måte som fremmer deres vekst som mennesker. Vi voksne vet ikke alltid hva som er til barn og unges beste, og gjennom jevnlig dialog med elevene, vil vi få innsikt i deres behov og ønsker for undervisningen. 

Et konkret eksempel kan være dersom du som lærer kjenner til at en elev er usikker på egen kjønnsidentitet. Altså, deres subjektive oppfatning av eget kjønn.  I forkant av undervisningen, kan det være en god tilnærming å snakke med eleven på tomannshånd for å høre om eleven ønsker å være til stede i undervisningen eller ikke, og eventuelt hvilken rolle eleven ønsker å ha. 

Kjenner du ikke til elevenes bakgrunn og erfaringer? Det er vanlig.

Som tidligere lærer på både ungdomsskolen og i videregående opplæring, har jeg god erfaring med å snakke fortrolig med elever som kan være personlig berørt av undervisningen på forhånd. Dette har fungert som et viktig grep i undervisning om en rekke sensitive tema. På den måten kan man som lærer vise omsorg, og samtidig utforme undervisningen på berørte elevers premisser. 

Kjenner du ikke til elevenes bakgrunn og erfaringer? Det er vanlig. Derfor kan det være hensiktsmessig å forberede elever i god tid på at man skal ta opp sensitive tema i undervisningen, og invitere elevene til å kontakte deg på forhånd om de skulle ha noen tanker eller bekymringer til undervisningen.

På denne måten kan man skape «sikkerhetsventiler» for elever i møte med tematikk som er emosjonelt ladet. Å åpne opp for berørte elevers oppfatninger og synspunkter i forkant av undervisning er også relatert til Barnekonvensjonen Artikkel 12, som løfter frem barn og unges rett til å bli hørt i saker som faktisk angår dem. Det fører oss videre til den andre bærebjelken i anerkjennende pedagogikk, nemlig rettigheter. 

Barn og unges menneskerettigheter er nedfelt i Barnekonvensjonen (FN, 1989), som Norge ratifiserte i 1991. I tillegg til den tidligere nevnte Artikkel 12, er Artikkel 8 om retten til identitet relevant i denne sammenhengen. 

Barn og unge har rett til å være den de er med sine mangfoldige identiteter. En viktig komponent av et menneskes identitet er opplevelsen av tilhørighet. 

Dersom alle elever skal oppleve at de hører til i skolen, må de få oppleve at de er velkomne som de er – uavhengig av kjønnsidentitet eller seksuell orientering. Artikkel 28 bekrefter barn og unges rett til utdanning – en utdanning som inkluderer helhetlig seksualitetsundervisning som fremmer helse, belyser kjønn- og seksualitetsmangfold, tematiserer trakassering og krenkelser og bidrar til elevenes dannelse (Støle-Nilsen, 2022). 

Å fremme barn og unges juridiske kompetanse er et steg i riktig retning for å sikre deres forståelse av egne og andres rettigheter. Det muliggjøre også deres handlingskompetanse i møte med trakassering og krenkelser. 

… det er mange måter å være jente på, det er mange måter å være gutt på og noen føler at de er et sted i midten, og det må respekteres.

Solidaritet utgjør den siste bærebjelken i anerkjennende pedagogikk. Som lærer kan solidaritet bety å vise at elevers bekymringer også er lærerens bekymringer. Elever skal ikke trenge å håndtere livets utfordringer alene, og gjennom kunnskap og emosjonell støtte kan læreren vise at elevens bekymringer, tanker, følelser og meninger blir tatt på alvor. 

Vi vet fra tidligere forskning at de av oss som identifiserer seg som transpersoner i større grad opplever trakassering og hets enn mennesker som opplever samsvar mellom kjønn tildelt ved fødsel og kjønnsidentitet (f.eks Grossman og D´augelli, 2006). 

Som lærer kan man skape et klasserom som kritisk utfordrer rammene og normene for hvordan vi kan være som kjønnede vesener; det er mange måter å være jente på, det er mange måter å være gutt på og noen føler at de er et sted i midten, og det må respekteres. 

Undervisningen i skolen skal utvikle respekt for menneskers mangfoldige kjønnsidentitet og seksuelle orientering. Denne respekten må være der uavhengig av lærernes egne ståsted og meninger.

Referanser

Forente Nasjoner. (1989). Barnekonvensjonen. https://www.ohchr.org/en/instruments-mechanisms/instruments/convention-rights-child 

Utdanningsdirektoratet. (2019a). Læreplan i samfunnskunnskap fellesfag vg1/vg2 (SAK01-01). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/sak01-01

Utdanningsdirektoratet. (2019b). Læreplan i samfunnsfag (SAF01-04). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/saf01-04

Lowe, P. (2015). Lessening sensitivity: Student experiences of teaching and learning sensitive issues. Teaching in Higher Education, 20(1), 119–129. https://doi.org/10.1080/13562517.2014.957272

Jordet, A. (2020). Anerkjennelse i skolen: en forutsetning for læring. Cappelen Damm.

Svendsen, S.H.B. (2022). Hva vil foreldrene si? Kjærlighetens pedagogikk som alternativ til bekymring i kjønn- og seksualitetsmangfold. I B. Goldschmidt-Gjerløw, K. G. Eriksen & M. Jore (Red.), Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen (s.189–206). Universitetsforlaget.

Goldschmidt-Gjerløw, B. (2022). Når kjønn og seksualitet utfordres i undervisning. I B. Goldschmidt-Gjerløw, K. G. Eriksen & M. Jore (Red.), Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen (s.169–188). Universitetsforlaget.

Grossman, A.H. & D´augelli, A.R. (2006). Transgender youth: Invisible and vulnerable. Journal of Homosexuality, 51(1), 111–128. https://doi.org/10.1300/J082v51n01_06

Støle-Nilsen, M. (2022). Helhetlig seksualitetsundervisning. Universitetsforlaget.