Snakk om demokrati og ytringsfrihet i klasserommet
- Ytringsfrihet er ikke enkelt, og det er viktig å lære noe om akkurat det, sier Solveig Moldrheim, undervisningsleder i Raftostiftelsen. Les hennes råd i forbindelse med kommunevalget og undervisningen på mellomtrinnet.
Skolen som læringsarena
Denne artikkelen handler om demokrati og ytringsfrihet i skolen. Hva går det ut på? Hvorfor og hvordan undervise om det? Hvordan møter vi uenighet i klasserommet? Tør vi stille kritiske spørsmål?
Å undervise i ytringsfrihet og demokrati er noe av det viktigste du gjør som lærer. Målet med teksten er å gi deg klartenkte og tydelige tilnærminger som får elevene dine til å reflektere og danne egne meninger.
Til høsten er det ett stort politisk valg: kommunevalget
Ytringsfrihet betyr at alle har rett til å si hva de mener, uttrykke sine meninger og dele sine tanker og ideer fritt. Eller la være.
Skolen gir elevene muligheten til å praktisere demokrati og medborgerskap. Rent praktisk vil du som lærer kunne undervise om ulike samfunnsinstitusjoner, menneskerettigheter, politiske systemer, det å møte krenkelser, lover og regler, og hvordan de påvirker oss som enkeltpersoner og fellesskap.
Gjennom blant annet skolevalg og elevrådet får elevene erfare hvordan demokratiske prosesser fungerer i praksis. De lærer å lytte til andres meninger, respektere ulikheter og samarbeide for å finne felles løsninger.
Snakk om ytringsfriheten
Vi har alle viktige stemmer. I et demokrati må en kunne si det en vil og få vite det en trenger. Det kalles ytringsfrihet.
Det er naturlig å starte temaet demokrati med å forklare ytringsfriheten. Ytringsfrihet er en viktig verdi i samfunnet vårt, og den gjelder også i skolen og i klasserommet. Ytringsfrihet betyr at alle har rett til å si hva de mener, uttrykke sine meninger og dele sine tanker og ideer fritt. Eller la være.
Demokrati og valg i klasserommet
Når man snakker om demokrati og valg med elevene, er det viktig å tilpasse språket og presentere konseptene på en måte som er forståelig og engasjerende for dem.
La oss gjøre det hele håndgripelig. Praktiske opplevelser kan være nyttige for læring og forståelse. Når vi er aktive og involverte, har vi en tendens til å huske og forstå informasjonen bedre. Snakk om ytringsfrihet, demokrati og valg i klasserommet.
Derfor har vi samlet seks tips til deg. Tipsene er skrevet av Solveig Moldrheim, undervisningsleder i Raftostiftelsen. Her er noen ulike tilnærminger som kan være nyttige i undervisningen:
Få frem dilemmaer med ytringsfriheten
Ytringsfrihet er ikke enkelt, og det er viktig å lære noe om akkurat det. Å tåle å se komplekse gråsoner for hva som er innenfor og utenfor ytringsfrihetens grenser, er en viktig lærdom når det gjelder temaet ytringsfrihet, kanskje så viktig at kompleksiteten kan være et læringsmål i seg selv. For eksempel står retten til ikke å bli diskriminert samt retten til personvern med jevne mellomrom opp mot ytringsfriheten. Å tåle å forholde seg til tvetydighet og kompleksitet er en viktig demokratisk ferdighet.
Lag uenighetsregler sammen med elevene
I boken Uenighetsfellesskap slår forfatter og forsker Lars Laird Iversen et slag for å lage uenighetsregler. Disse reglene handler om hvordan vi kan være uenig på en god måte. I mange klasser har elever selv vært med på å lage vennskapsregler eller klasseregler. At elevene er med på å lage regler for hvordan vi ønsker at vi skal være mot hverandre når vi er uenige, er et godt utgangspunkt for å utvikle en demokratisk kultur i klassen.
Finn ut hvem som sitter ved makten
At alle har rett til ytringsfrihet vil ikke si det samme som at alle kommer til orde. Videre er det forskjell på å komme til orde, bli hørt eller få innflytelse. Økt innsikt i hvem som faktisk blir lyttet til og får innflytelse er derfor vesentlig. Å gjøre en medieanalyse der elevene teller hvem som får spalteplass i for eksempel aviser, eller hvem som blir retwitret eller får mange delinger, hører ofte med til god undervisning om ytringsfrihet.
Les mer om boken på
Universitetsforlagets sider
Utforsk forskjellen på ytringsfrihet, uavhengige medier og gjennomsiktighet
Hvilke forutsetninger ligger til grunn for frihetene, og hva må til for å ivareta dem? Kan den ene fungere uavhengig av den andre? Er det alltid viktig med uavhengige medier, og hva vil det egentlig si å være uavhengig? Hvilken rolle spiller gjennomsiktighet når journalister arbeider eller når noen trenger informasjon om en sak? Hva vil skje om en tar bort noen av disse frihetene eller prinsippene i et samfunn?
Ikke vær redd for uenighet i klasserommet
Med god uenighet gjør vi demokratiet en tjeneste. Demokratiet trenger uenighet. Egentlig bør vi lete etter uenighet og aktivt bringe den inn i klasserommet for nettopp å trene på å være uenige på en god måte.
Forbered diskusjonene og vær bevisst på hvilken form for diskusjon du legger opp til
Vær oppmerksom på læringsmålene samt om temaet kan berøre noen elever ekstra. Er temaet kontroversielt, er det sensitivt eller ubehagelig for noen? I så fall kan det være lurt å ta en ekstra runde på hvordan temaet behandles i undervisningen. Er det en debatt, en utforskende dialog eller en filosofisk og demokratisk samtale du ønsker? En debatt kan vinnes, mens målet med en utforskende samtale ofte er å studere sammen, belyse og forstå nyanser og kompleksitet.
I Aschehoug univers finner du vårt undervisningsopplegg i ytringsfrihet fra 1. trinn helt til 13. trinn.
Lykke til med undervisningen – og god ytring!
Undervisningsopplegg, Arena 5–7:
Ytringsfrihet
Artikkel, videregående skole:
Kan du bidra til et bedre demokrati?
Undervisningsopplegg, Arena 5–7:
Tiltak for inkludering
Snakk om ytringsfrihet i klasserommet
Pride i skolen: – Vi må anerkjenne mangfoldet
Kvinnedagen: Appell fra en elev
